Louis Jacoby

Nå har du ankret opp i hjertet mitt igjen
En dregg har kilt seg fast imellom stein og sand
Du finner ofte fram til denne vik, min venn
Tenk om du våget legge til og gå i land

Stereoanlegget står taust innpå rommet.
Syklene blei ikke tatt ut i år.
To tenåringsrom med plakater står tomme.
Tenk om vi kunne bytte i dag med i går.

Han har lært å si Bestefar, som det flotteste ordet han har.
Jeg løfter ham varsomt opp – en vever og sprelsk liten kropp.
Han er jo så lett som en fjær. Vi kaller ham livets dessert,
Og nå er det Bestefar jeg er.

Snekka er gammal, men motor’n er god.
Vi tøffer ut Krabbesund.
Vi kjenner til skjæret, men nå er det flo,
og vi to går aldri på grunn.

En svalevinge rører
ved ditt hjerte et sekund
og blir en sang vi hører
fra dine sommersund.

Riv gårsdagen av din kalender.
En dag leves bare en eneste gang.
Høsten blir til i september.
Så bruk sommeren nå mens du kan.